Fra og med 2011 har diakon Davi kunnet konsentrere seg helt og fullt om arbeidet på dagsenteret og i den lokale menigheten i Gravatá. I fjor bestemte den lutherske kirkeledelsen at han skulle slippe å betjene menigheten i storbyen Recife. Det er et par timers kjøring til Recife, og det ble slitsomt for Davi med all reisingen. Dessuten hadde han mer enn nok å fylle dagene med i Gravatá. 2011 har vært et godt år, både for Davi og familien og for barna på dagsenteret.

Frivillig innsats

Fremdeles er senteret godt besøkt med ca.120 barn daglig fordelt på to grupper. Det vil si at de aller fleste familiene i bydelen velger å benytte seg av tilbudet. Mange mødre stiller opp som frivillige kokker og sørger for at barna får et måltid mat mens de er på senteret. En gjeng med ungdommer tilbyr leksehjelp i samarbeid med de ansatte. Dette er viktig! Mange av barnas foreldre mangler skolegang og har selv liten forutsetning for å kunne gi barna faglig oppfølging. Og så er det kjekt at barna får leke og ha det gøy. Alle lekene blir flittig brukt, og det gjør også den lille fotballøkka utenfor.

Studietur

I september reiste Davi og fire andre ledere fra dagsenteret på studietur til Tyskland. De var invitert av en tysk samarbeidspartner for å besøke barnehager, menighetsarbeid og miljø- og gjenbruksprosjekter. Det var en spent gjeng som reiste til Europa for første gang. Davi forteller begeistret om alt de opplevde. Særlig imponert er han over barnehagene som lærer opp barna til å ta vare på miljøet og naturen. Dette er noe han selv også har arbeidet mye med gjennom arbeidet med barna på dagsenteret.

Diakoni og misjon

Davi sier at alt de driver med på dagsenteret og i menigheten skal være sentrert rundt forkynnelsen av evangeliet og diakonale handlinger. Diakoni og misjon er kirkens hovedoppgaver i møte med mennesker. Gjennom bibelstundene på dagsenteret får barna høre evangeliet, og stadig flere ungdommer velger å gå i kirken. Men Davi er opptatt av at arbeidet også skal være et vitnesbyrd for alle som bor i bydelen. Diakonale initiativ som søppelplukking, leksehjelp, datakurs og sosiale aktiviteter har gitt menigheten og dagsenteret et godt rykte blant folk. Tidligere var denne bydelen mest kjent for sine sosiale problemer og uroligheter, men i dag er dagsenteret noe folk forteller om med glede og stolthet.

Tekst og foto: Mona Dysjeland – NMS’ representant

Motiv: Inger Øybekk i samtale med lederen for et diakonalt prosjekt i Nordøst-Brasil

Den lutherske misjonsorganisasjonen, Missão Zero, fikk inspirasjon fra NMS i Norge til å starte misjonsvenneråd og opprette misjonsavtaler med menigheter. Denne strukturen utgjør nå den økonomiske bærebjelken for organisasjonen.

Én av de to ansatte på hovedkontoret i Curitiba, Marco Robinson, jobber opp mot de etablerte menighetene for å danne nye misjonsvenneråd, få på plass misjonsavtaler og følge opp med informasjon og rapporter. I løpet av 2011 har Marco besøkt flere menigheter og arrangert misjonærbesøk slik at menighetene får møte sine utsendinger og motta ferske nyheter fra misjonsprosjektene. Når vi søker på hjemmesiden til Missão Zero, dukker det opp en liste med over 70 misjonsvenneråd. Flere av disse har fast giveravtale med misjonsprosjekt.

Langsiktig støtte

En av utfordringene Marco møter i arbeidet, er å få misjonsvenneråd til å fastholde støtten til et misjonsprosjekt over tid. Det kan ta minst 10 år før en nyplantet menighet er i stand til å klare seg på egen hånd uten økonomisk støtte fra Missão Zero. Men mange misjonsvenneråd er utålmodige og vil være med på det siste og nyeste initiativet. Dersom flere misjonsvenneråd forlater et misjonsprosjekt til fordel for et nyere, kan det bli svært vanskelig å finne andre som vil overta et prosjekt som går for å være gammelt. Dette fører til en sårbar situasjon for menigheter som er blitt 6-7 år gamle. De får stadig færre trofaste givere, men behovet for økonomisk støtte kan ennå være stort. Missão Zero jobber med denne problematikken og prøver å bevisstgjøre giverne om at misjonsarbeid tar tid og at trofasthet lønner seg.

Verdifull erfaring

Tidligere Brasil-misjonær Inger Øybekk har også i 2011 hatt to turer til Brasil. I april besøkte hun menighetene i Santa Fé do Sul og São José do Rio Preto og underviste på den desentraliserte bibelskolen i Araçatuba. Det betyr mye for misjonærene og de frivillige lederne i menighetene at Inger kommer på besøk og gir veiledning og oppmuntring. Bibelskolen i Araçatuba er snart ferdig

med det tredje og siste året. Inger har fått utruste mange ledere fra menigheter i hele regionen gjennom å undervise på denne bibelskolen.

7. oktober satte Inger seg igjen på flyet til Brasil. Denne gangen besøkte hun misjonsområdet i Nordøst. Den desentraliserte bibelskolen startet opp igjen i år i dette området, og Inger ble igjen invitert til å undervise. Det betyr mye å ha lærere med bred erfaring fra misjons- og menighetsliv. I tillegg til å undervise på bibelskolen, besøkte Inger mange av de nystartede menighetene i området. Flere av misjonærene i disse menighetene møter store utfordringer og kan kjenne seg alene i tjenesten. Det er viktig for dem å få snakke om liv og arbeid med noen som har erfaring og tid til å lytte.

Tekst og foto: Mona Dysjeland – NMS’ representant

Motiv: Inger Øybekk i samtale med lederen for et diakonalt prosjekt i Nordøst-Brasil

Dramainnslag under gudstjeneste i Santa Fé do Sul (Foto: Hilton Henn)

Gi evangeliet videre

Prosjektet fokuserer på evangelisering, og ikke minst arbeidet til evangelist Sérgio Schaefer. Sérgio leder misjonskampanjer, taler i menigheter og på konferanser, drar i gang evangeliseringsarbeid og er en viktig støtte og samtalepartner for misjonærer. Studenter fra FATEV, et av den lutherske kirkens teologiske fakultet, bruker Sérgio som veileder, og han har også en undervisningsuke om disippelskap. I februar 2011 arrangerte misjonsorganisasjonen Missão Zero nok en gang evangeliseringskampanje i Nordøst-Brasil. 77 frivillige misjonærer fra forskjellige menigheter deltok. Målet var bydelen Planalto Uruguai i Teresina. Det ble åpnet en liten kirke der, og en misjonær ble igjen for å drive arbeidet videre. Sérgio deltok i denne kampanjen, og noen måneder seinere dro han tilbake til Planalto Uruguai. Sérgio forteller at det går bra med den nye menigheten. Ca. 25 mennesker samles til gudstjeneste, og menigheten opplever at flere er åpne for å ta imot evangeliet.

Kirkelig undervisning

Prosjektet omfatter både Det teologiske fakultetet i Curitiba (FATEV) og den desentraliserte bibelskolen. Fra 2011 er FATEV godkjent som offentlig utdanningsinstitusjon. Dermed kan teologistudiet legges om fra fire til tre år. Det tidligere fjerde året er omgjort til et spesialiseringsår med valgmuligheter innen pastorale studier og misjonsteologi. Det siste nye ved FATEV er å tilby online-studier. Elever over hele Brasil skal kunne kjøpe undervisningspakker på internett som inneholder både videoer, powerpoint- presentasjoner, artikler og prøver. De fleste undervisningspakkene forberedes med tanke på frivillige menighetsledere, men de kan også brukes som en del av et bibelskoleopplegg.

I 2011 har NMS støttet to desentraliserte bibelskoler, en i delstaten São Paulo og en i innlandet av Nordøst-Brasil. Begge skolene har over 35 elever som møtes ca. en helg i måneden til undervisning.

Menighetsutvikling

NMS støtter fortsatt menighetene i São José do Rio Preto og i Santa Fé do Sul. Et møte med Gud – weekender står i fokus i begge menighetene. Disse weekendene har gitt vekst og fornyelse. Men det krever mye innsats fra alle i menigheten. De må gå i forbønn for venner og familie og våge å invitere noen med. Dessuten trenger de som tar imot den kristne tro oppfølging. Alle nye blir inkludert i en cellegruppe. Tiago fortsetter som leder i menigheten i São José do Rio Preto mens ekteparet Hilton og Edla Henn i Santa Fe do Sul har vært misjonærer i mange år og nå ser fram til å gi ansvaret videre. Det er allerede bestemt at en tidligere student ved FATEV, Raul, og hans kone, Liana, skal overta som misjonærer i Santa Fé do Sul fra og med neste år. De gleder seg, men er også veldig spente. Wolker Thom, presten i Aracatuba, som besøkte Bymenigheten i 2010 har sagt seg villig til å veilede både Raul i Santa Fé do Sul og Tiago i São José do Rio Preto.

Byggmester Vinícius M. Bergamo dos Santos t.h. sammen med Joselaine (Josi) Ribeiro Lázaro utenfor den nye kirken i Santa Fé (Foto: Vidar M. Bakke)

i eget kirkebygg. Går alt etter planen, feirer menigheten første gudstjeneste i ny kirke søndag 9. oktober.

-  Blir kirka slik du ønsket deg, pastor Vidar? Byggmester Vinicius ser på meg med en blanding av spenning og stolthet. Jeg må smile. Vinicius var en av ungdommene i den nyplantede menigheten vår i Santa Fé, litt sjenert, alltid til stede, men ikke den som gjorde mest av seg. Moren til Vinicius har jeg aldri møtt. Faren overlot ansvaret for gutten til tanten og farfaren. Høsten 2001 startet Eli og jeg menighetsarbeid i byen som utsendinger for NMS sammen med de brasilianske misjonærene Hilton og Edla Henn. Da var tanten og farfaren blant de første vi ble kjent med, trofaste på gudstjenester og samlinger. Etter at vi dro tilbake til Norge i 2007 fikk faren til Vinicius problemer med helsa, og sønnen måtte plutselig ta over byggefirmaet. På overraskende kort tid har han skapt seg et renommé som en av byens fremste byggmestere.

Jobber dobbelt

Det har gått noen år siden tegningene til kirkebygget var klare og prosjektet ble lansert. I tillegg til hjelpen fra misjonsvenner i Norge skulle menigheten selv samle inn en betydelig andel. Så fulgte en serie med forviklinger knyttet til byggegodkjenning og skjøte på eiendommen. Da byggingen kunne starte for ett år siden var det opplagt at Vinicius skulle få oppdraget. Arbeiderne hans får lønn, men ellers tar han ingen fortjeneste på prosjektet. Derfor jobber han også dobbelt opp med andre byggeprosjekter for å få det til å gå rundt.

9. oktober

Vi ferierer i Brasil og er på befaring i de nye kirkelokalene. Jeg nikker anerkjennende. – Dette blir bedre enn jeg våget å drømme om, Vinicius.  – Synes du? Det gjenstår mye, men hvis Gud vil, feirer vi vår første gudstjeneste her 9. oktober, sier den unge byggmesteren. Jeg spør om han angrer på at han lovet å ta på seg dette. Den siste tiden har han slitt med å få endene til å møtes. – Å nei! Alt det jeg har oppnådd de siste årene, firmaet, framgangen, jeg har Gud å takke for alt. Jeg er bare takknemlig over å få være med på det Gud gjør, og denne kirken er en del av det. Med Guds hjelp skal vi også komme gjennom vanskelighetene, sier han ydmykt. Vinicius er både blitt en habil byggmester og en moden kristen, tenker jeg, og tilstår for meg selv at jeg ikke ville trodd det da han var yngre. De siste to årene har han og forloveden Josi gått på den mobile bibelskolen som NMS støtter i distriktet. De hører til en trofast kjerne som har bygget luthersk menighet i Santa Fé i snart ti år, fulgt både oppturer og nedturer, og blitt værende. Nå har de bygget sin egen kirke også.

Kirkebygget utenfra pr juli 2011 (Foto: Vidar M. Bakke)

Vidar M. Bakke

Det nye kirkerommet i Santa Fé. F.v. Hilton Henn, Edla Henn, Eli Eide Bakke (Foto: Vidar M. Bakke)

Kvinnegruppe som samles hver lørdagsettermiddag (Foto: Henn)

(Til norsk ved Vidar M. Bakke)

Santa Fé do Sul, 22. april 2011.

Kjære venner i Norge

Vi har lyst til å oppdatere dere litt på det som skjer i Santa Fé do Sul. Min kone, Edla er nå ved god helse og sender hilsen til dere alle. Vi forbereder oss til såkalt «Møte med Gud»-weekend som nå skal arrangeres her i Santa Fé for første gang. I vår nabomenighet i Rio Preto har dette vist seg å være et fantastisk redskap for å grunnfeste mennesker i troen, og vi ser fram til å ta dette også i bruk her. I går kveld var ledere i menigheten samlet hos Odete for å be, planlegge og fordele oppgaver. Weekenden skal avholdes kommende helg, 30/04-01/05 på vår venn Luiz Gonzagas rancho ved elven. Vi tror dette vil bli en anledning for Gud til å berøre oss. Vi håper også dette vil styrke våre ledere. Det blir 11 personer med fra vår menighet og ytterligere 17 fra andre byer.

Vi er i avslutningsfasen av byggingen av kirken. Det ble nødvendig å ta en pause fordi pengene tok slutt. Men nå har vi anledning til å komme videre. Vi er svært takknemlige for meldingen om en håndsregning fra flere venner og menigheter i Norge . Menighetsrådet ønsker å ferdigstille bygget såpass at vi snarest kan si opp leieavtalen der vi holder til og flytte inn i nytt bygg. Nå holder vi på med gulvet. På søndag skal vi trekke vinneren av en en fyldig påskematkurv som vi har hatt utlodning på. Inntektene går til bygget.

Så er vi svært oppmuntret over det nye menighetsrådet som ble innsatt nylig. De er ivrige og har flotte visjoner for arbeidet framover. Nye medlemmer i menigheten er på vei. Vårt mål er dette: At ved utgangen av året når Edla og jeg avslutter vår misjonærtjeneste er det et styrket frivillig lederskap som tar arbeidet videre. Beto og Maiara leder nå ungdomsarbeidet.  Josi leder koreografigruppa. En ny kvinnegruppe har begynt å samles hver lørdag ettermiddag. De åpne bønnesamlingene i kirka på onsdagskveldene er godt besøkt og en ny gruppe med et spesielt kall til forbønnstjeneste møtes fast i et av hjemmene på tirsdagskveldene.  Omsider håper vi at vi er på vei tilbake på sporet med å bli en virkelig cellebasert menighet.

Vel, slik holder vi fram som menighet, som en del av Guds rikes arbeid, der vi får dele erfaringer og leve i Guds nåde. Jeg legger ved noen bilder. Må Gud velsigne dere rikelig. Våre varme klemmer går til alle våre brødre og søstre i Norge.

Taket legges på kirkebygget (Foto: Henn)

Nytt menighetsråd innsettes for de neste to årene. (Foto: Henn)

- Hilton, kan du si litt om høydepunkter og særlige utfordringer i menighetsarbeidet dette siste året?
- Flere mennesker har blitt nådd og mange har fortsatt med oss som trofaste medlemmer av menigheten. Men, flere har også dratt sin vei. Dette året har vi hatt kontakt med 13 mennesker som var bra involverte i kirken og i tjenesten, men som forlot oss. I tillegg har 5 av menighetens aktive medlemmer sluttet. Hver enkelt kommer med sine unnskyldninger; noen overbevisende, andre ikke. På den andre siden har vi dem som virkelig har vist seg trofaste i kirken. Men med alt dette fortsetter vi å være en liten gruppe. Vi kjenner på vanskeligheter når det gjelder å bli selvunderholdende. Vi har også merket at noen av dem som tilhører lederskapet har distansert seg. Vi vet at byggingen av kirke har vært slitsomt for mange og mange kjenner på frustrasjon over at vi ennå ikke er helt ferdige. Vi trenger støtte og mye forbønn for å fortsette. Neste år skal vi over i nye strategier. Flere av målsettingene for 2010 har vi oppnådd, mens andre har blitt lagt tilbake på veien.

Det nye kirkebygget

En særlig utfordring framover er å bli ferdig med byggingen av kirken. Vi ønsker å flytte over i det nye bygget så snart som mulig. Taket er på plass, men det er fortsatt veldig mye som gjenstår innvendig. Det er ikke lett å få inn nok inntekter til å fullføre arbeidet. Å forme et lederskap er en annen utfordring. Vi kunne nevnt flere utfordringer. Vi vet at kirken tilhører vår Herre Jesus og jeg er sikker på at alt vil skje i rette tid.

Evangelisering og disippelgjøring
- Vårt største mål er å nå flere mennesker. I februar sendte vi en gruppe til São José do Rio Preto for å delta på en ”Et møte med Gud” weekend. Vi planlegger å gjennomføre samme type program i Santa Fé do Sul for første gang i mars. Dette er en modell som har vist seg å fungere.  Vår bønn er at Gud må åpne dørene til vår menighet. Vi jobber med å utruste mennesker. Våre ledere som deltar på den mobile bibelskolen har hatt et flott år, og vi ser at de har vokst mye!
Reisen til Norge i august

Reisen til Norge i august gav oss mange nye innspill til menighetsarbeidet. Jeg selv ble svært velsignet gjennom turen til Norge. Vi hadde flere gode treff og turer til fantastiske steder som bare vår gode Gud kan skape. Det var flott å bli kjent med nye mennesker og få nye vennskap, i tillegg til å treffe igjen mennesker og kunne dele erfaringer både med kjente og ukjente. Hele turen kom som en herlig overraskelse og ikke noe som inngikk i mine planer. Dette kommer jeg aldri til å glemme!

Gleden i ansiktene

– Har du et annet godt minne fra det siste året? – Ja, jeg glemmer ikke gleden i ansiktene på foreldrene til de tre konfirmantene, Allyson, Jacson og Emily som bekjente sin tro 27. juni 2010 på en festgudstjeneste. Det var en glede som gjennomsyret hele kirken. Vi har sett disse barna vokse opp, og de vil ganske sikkert bli til stor velsignelse for kirken!

På bloggen til våre vennskapsmenigheter forteller misjonær Tiago Seilert begeistret om “Møte med Gud”-weekenden som ble arrangert i Rio Preto-menigheten for andre gang 18.-19. september.

Tiago forteller: “Alt gikk bra: Ordene, programmet, maten og alt annet. Vi klarte å få med oss 8 mennesker og 5 av dem var

"Møte med Gud-weekend" i Rio Preto i september (Foto: Gracielle Seilert)

nye. Gud er så god! Han var nærværende hele tiden, ledet mennesker til erkjennelse av egen synd, men også til å se hans kjærlighet og nåde. Den Hellige Ånd kom over oss på en så spesiell måte, med tilgivelse og helbredelse for kropp og sjel. Det var sterkt!”

Hensikten med slike weekender er at personer som har kommet i kontakt med menigheten den siste tiden får reise bort en helg der de får et “møte med Gud” gjennom undervisning og i fellesskapet med andre i menigheten. Da Tiago og Gracielle besøkte oss i ByMenigheten i august, fortalte de engasjert om dette nye redskapet de har tatt i bruk. De har lært om dette weekend-opplegget av en annen menighet i distriktet. Nå er altså andre weekend gjennomført, og også denne gang fikk de med seg nye! Dette har nå vist seg å være et flott evangeliseringsverktøy.

Vær med og be for de fem nye i menigheten: Alécio, Anderson, Paulo, Natalia og Elaine. Be om at dette bare er begynnelsen på et langt liv med Jesus. Torsdag i denne uken ble det arrangert en velkomstfest for disse fem nye i menigheten!
Les mer på bloggen til vennskapsmenighetene.

Maicon og Carolina Steuernagel (fra deres bryllup) Foto: Privat

Vi har sakset fra vår misjonær Mona Dysjelands blogg:

“I kveld (12. september) hadde vi gudstjeneste med misjonærutsendelse i sentrumskirken i Curitiba. Det var sterkt å være vitne til at en brasiliansk menighet snakker om Norge som misjonsmark og nå sender ut et ungt ektepar som misjonærer til Oslo. 

Hele gudstjenesten handlet om misjon og Maicons far talte ut fra lignelsen om den bortkomne sønn. En setning som jeg bet meg merke i, var denne: ”Vi engasjerer oss i misjon for å se Gud smile”. Gud smiler når et bortkomment barn vender om og kommer hjem igjen. Han står med åpne armer og gleder seg over å se barnet komme. Misjon handler om å hjelpe mennesker til å finne veien tilbake til Far; misjon handler om å se vår himmelske Far smile. Jesu verdensvide kirke har mottatt misjonsoppdraget. Maicon sa det på en fin måte – ”det er vi som menighet som reiser til Norge for å ta del i Guds misjon der, vi har fått og tatt i mot kallet, det er sentrumskirken i Curitiba som strekker sin arm ut enda litt lengre slik at den når helt til Norge og til menneskene i Oslo by”.

Jeg tror tiden er moden for at vi tar imot misjonærer fra våre søsterkirker i Norge. Vi er én kirke og én kropp og vi har mye å tilføye og lære av hverandre. På onsdag reiser Maicon og Carol til Norge. De skal bo i Oslo og jobbe i den internasjonale kirken i Oslo + i en vanlig norsk luthersk menighet. I første omgang reiser de for ett år, men vi ber og vil jobbe for at tiden kan forlenges. Jeg synes det er flott å høre to unge brasilianere snakke om Norge med så mye omsorg, kjærlighet og bekymring. Maicon og Carol kjenner seg kallet av Gud til å vitne om Guds frelse for det norske folk. De er villige til å tilbringe flere år langt borte fra hjem og familier for bidra til at norske bortkomne sønner og døtre skal finne veien til Far. All takk til Gud!”

Menighetslederne fra våre vennskapsmenigheter som besøkte oss i august, f.v. Wolker Thom (Aracatuba), Vanusa Alves (Aparecida), Hilton Henn (Santa Fé), Gracielle Seilert og (bak) Tiago Seilert (Rio Preto). Her fra utflukten til Frafjord, Byrkjedalstunet og Gloppedalsura.

Dette var en av kommentarene som falt en av de siste dagene under det to uker lange oppholdet til det brasilianske lederteamet som besøkte Sandnes og Rogaland i august i år. ByMenigheten var vertskap for disse fem lederne fra våre fire vennskaps-menigheter i Brasil, en gjenvisitt etter at et lederteam fra oss var hos dem i fjor i oktober. De fem gjennomførte et hektisk program, og fikk være til velsignelse både for ByMenigheten og andre menigheter i distriktet med sterkt Brasil-engasjement. Mange i ByMenigheten ble særlig utfordret av den sterke undervisningen til pastor Wolker Thom på lederhelg, cellegruppetreff og gudstjeneste over temaene kristent lederskap, åndskamp/ Guds fulle rustning og bønnens plass i menighetens liv. Sterke og nære samtaler over gode måltider sammen med ulike familier i ByMenigheten var noe av det brasilianerne selv ga uttrykk for at de satte størst pris på.